Jeg måtte på «flink pike»-rehab

Innlegget er skrevet av Kornelia Minsaas (24), som jobber i DNB Ung.

De siste årene har jeg vært sykelig opptatt av å bygge CV og være med på alt som skjedde rundt meg. Høstsemesteret 2016 toppet det hele seg.

Jeg var nysingel, ivrig på livet og enormt motivert til å lykkes i alt. Jeg tok to studier samtidig, hadde to deltidsjobber, verv i tre ulike studentorganisasjoner og trente fem dager i uken.

Oppå det hele led jeg av FOMO, fear of missing out. Jeg følte en trang til å trykke «skal» på omtrent alt som dukket opp av arrangementer på Facebook. Foredrag, bedriftspresentasjoner, bursdager, skolefester, karrieremesser, og videre går listen. Jeg kunne være ute til klokken to om natten, for så å gå på forelesning seks timer senere – flere ganger i måneden.

«Du er så flink»

På et tidspunkt begynte jeg å streve med å levere like gode resultater på skolen.  Det rare var at fysisk hadde jeg så mye energi, men det mentale begynte å gi etter. Når jeg endelig fikk sove drømte jeg om tidsfrister, presentasjoner og alt jeg skulle rekke. Timeplanen min var konstant full og jeg tok meg aldri tid til å slappe av. Det var rett og slett ikke nok timer i døgnet til det livet jeg levde.

Jeg elsket å føle at jeg fikk til SÅ mye

«Du er så flink som får til alt det der!», sa folk rundt meg. Å høre dette motiverte meg til å presse meg selv enda hardere. Jeg elsket å føle at jeg fikk til SÅ mye. Jeg burde heller ha tenkt meg om to ganger da folk spurte  «Hvordan orker du alt?». Det var nok ikke ment som et kompliment, men en bekymring.

Mentalt utslitt

Jeg hadde tatt på meg for mye, og det gikk utover både karakterer og prestasjon på jobb. Ved semesterets slutt var jeg mentalt utslitt. Planen var å søke på et nytt internship, som kunne krydre opp LinkedIn-profilen min enda litt til. Men jeg ble svimmel av tanken. Jeg orket ikke mer og tenkte «Hva i huleste er det jeg holder på med?».

Jeg dro hjem til jul på en «flink pike»-rehab. Jeg lå langflat på sofaen og skrudde av telefonen. For første gang på lenge kunne jeg la tankene slappe av. Hodepinen forsvant, jeg var fri og det føltes vidunderlig.

Nei til deg, er ja til meg

Det gikk opp for meg at jeg måtte gjøre noen store endringer for å kunne komme meg tilbake til hverdagen uten å bli utbrent. Jeg gruet meg allerede til juleferien var over.

Jeg bestemte meg for å si opp deltidsjobbene, slutte på den ene bacheloren og heller kun fokusere på én. Jeg søkte også på utveksling til Østerrike for å få en forandring og oppleve noe som kunne gi ny motivasjon. Endelig kunne jeg puste igjen. Det konstante jaget etter hva jeg skulle oppnå rundt neste sving forsvant.

Må fortsatt stoppe meg selv

I dag knyter det seg i magen og jeg blir svimmel av tanken på hvor mentalt utslitt jeg var. Heldigvis har jeg klarte å finne en balanse, men det er en konstant kamp. Jeg føler alltid at jeg burde gjøre mer.

Jeg kan fortsatt føle at presset kommer snikende.  Jeg vil jo helst levere «perfekte» resultater, yte maksimalt og overgå forventninger. I disse stundene stopper jeg meg selv og tenker:

«Nei, du trenger faktisk ikke å jobbe deg i hjel for å levere gode resultater. Du er dyktig selv om du tar en pause fra jobb eller studier. Du er sosial selv om du dropper et arrangement. Du er kunnskapsrik selv om du ikke presterte på topp».

Snakk med de rundt deg

Det er klart det er viktig å gi jernet, og være med på ting som skjer. Men, lytt til kroppen din når den trenger hvile. Det er lov å si nei og sette grenser. Det er alle tjent med, også arbeidsgiveren din. Ikke si at du fikser det, hvis det innebærer at du må sitte våken hele natten, si heller at du trenger litt hjelp.

Det kan være utfordrende å sette ord på det man føler, men det er viktig ikke å la det kverne i eget hode. Spør deg selv: Hva mener du er viktig her i livet? Hva gjør deg lykkelig? Er det verdt å gå på veggen i jakten på å være perfekt?

Selv blir jeg lykkelig av å ha det godt med meg selv og den jeg er. Dette kommer først, så får alt annet komme etterpå.

 

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg