hits

Blogg

Er jeg en drlig feminist?

Processed with VSCO with s3 preset

Av: Felicia Donkor, journalist i Side2

Innlegget ble ogs publisert p Felicas blogg her. 

Feminist: a person who believes in the social, political and economic equality of the sexes

Slik lyder midtpartiet til Beyonces ikoniske feministiske-anthem Flawless. Jeg var bare 22 r og danset meg svett til Beyonces nyeste lt i et av de travleste nattklubbene i Oslo, Svett, full, men oppmerksom - klarte jeg ikke riste av meg det aller siste som forfatteren Chimamanda Ngozi Adichie fortalte i Beyonces lt.

Jeg hadde aldri hrt om feminisme, heller hadde jeg aldri hatt bruk for feminisme. I hodet mitt tenkte jeg at jeg var heldig som var en kvinne i gode gamle Norge. Et av verdens mest likestilte land. Hvorfor i all verden skulle jeg bli en av de damene som bare hisset seg opp over menn? Hvem var det som ville vre en illsint dame som hatet menn og lot hret gro steder det ikke var ment vre? Hvorfor skulle jeg bruke min energi og tid p klage over at ting fortsatt var urettferdig for meg? Det var noe jeg ikke hadde lyst bli assosiert med.

I en alder av 25 s jeg feminismen i et nytt lys. Jeg ble introdusert for et univers som var fylt av sterke kvinner med fantastiske budskap. Plutselig oppdaget jeg flere kvinner som jeg kunne se opp til. Fargerike begreper Third Wave Feminism, Interseksjonell feminisme og Mansplaining gav et ansikt til en god del forklaringer som jeg hadde reflektert over en liten stund. Etterhvert skjnte jeg at kampen for vre likestilt stakk enda dypere hos meg enn en alminnelig mainstream feminist. Jeg mtte ikke bare kjempe for bli likestilt, men jeg mtte kjempe hardere for passe inn i et ideal som primrt fokuserer p en spesifikk gruppe med kvinner.

Til slutt skjnte jeg at det handlet aldri om hate menn eller vre sinna. Det handlet bare om to ting: likestilling og likeverd. Likevel - flte jeg ikke helt at jeg passet inn i dette universet. Joda, jeg var for likestilling mellom menn og kvinner - men var det virkelig alt jeg skulle kjempe for? Hva med den ufrivillige seksuelle trakasseringen ikke-etniske norske kvinner opplever i hvert fall n gang i livet? Hva med mikroaggresjonen, stereotypiske sexistiske tankemnster og diskriminering som ikke-etnisk norske kvinner opplever? Hvorfor kunne vi ikke kjempe for de ogs?

Flere ganger har jeg tenkt p hva bevegelsen betyr for meg.

Jeg skulle nske jeg hadde et fasitsvar p hva feminismen egentlig er. Et svar som fikk deg til klappe ivrig i hendene og skrike, men sannheten er at det egentlig ikke finnes noe fasitsvar. Min definisjon p feminisme er nok ikke det samme som din. Kanskje jeg ikke kjemper den samme kampen som du kjemper. Kanskje mine vanskeligheter og negativitet som jeg m hndtere som afro-norsk kvinne kan virke fullstendig fjernt for deg. Feminisme for meg betyr ta den individuelle kampen som gjr det lettere for deg vre kvinne i vrt samfunn.

Men likevel er kampen ikke perfekt. Feminismen er ikke perfekt. Det kommer til ta tid fr vi klarer fjerne bort den negative stigmatiseringen rundt begrepet feminisme. Inntil da - skal jeg bare fortsette vre i et univers som har ftt meg til skjnne hvordan det er vre kvinne i 2018. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort.

Av og til ler jeg hyt av vre en feminist. Det er s paradoksalt p flere mter. Jeg kjemper mot sexisme, men konsumerer mye musikk som refererer til kvinner som bitches og hoes. Jeg drmmer om at det vil bli laget flere filmer med kvinner i hovedrollen, men jeg har samtidig ikke et problem med at kvinnen er bare sidekicks eller satt i hjelpesls romantisk setting. Er det ikke litt ironisk? 

Noen vil nok mene at jeg har mye lre eller at jeg ikke kan st for kvinnekampen. Jeg derimot, tar stolthet i kalle meg en drlig feminist. Jeg har mine feil og jeg er menneskelig. Mine personlige interesser og personlighetstrekk ville nok ikke passet inn i dagens mainstream feminisme, men jeg er fortsatt en forbanna interseksjonell feminist.

Sjekk ut flere innlegg p Felicias blogg her. 

Burde jeg skamme meg?

Av: Ragnhild Margrethe Andersen aka RMABeauty

Innlegget ble frst publisert p rmabeauty.com og kan leses her

Det er mange gode poeng ute og gr. Poeng som rder fra st til vest om hva som skaper press, hva man br bruke plattformen sin til og hvem som burde skamme seg eller f en hederspris, eller i dette tilfellet; en Vixen Influencer award. Midt i denne orkanen av blogginnlegg og influencerutsagn befinner jeg meg i den vindfrie sonen av spekulering. Hvilken side burde jeg stelle meg p? 

HER ER JEG

Jeg har siden 2011, da jeg utdannet meg som makeupartist, jobbet i kosmetikkbransjen. Jeg har solgt sminke, hudpleie og parfyme i 7 r og har under alle r elsket bransjen jeg er i. Jeg elsker lre og lre bort. I oktober 2017 tok jeg steget for starte for meg selv som makeupartist freelancer, og lagde i den sammenheng en blogg. Her kunne jeg dele alt jeg kunne fra fr, og ville lre, innen skjnnhet. For en drm! Tenk kunne leve av det jeg elsker gjre! Selv er jeg en stor tilhenger av skjnnhetsblogger, bde norske og utenlandske. Jeg syntes det er utrolig fascinerende se hva makeupartister gjr med makeup, hva slags produkter og tiltak man kan gjre for ha en ung hud lengst mulig og hva man generelt sett kan gjre kosmetisk med utseendet. Ja, jeg vet det hres overfladisk ut, men er det egentlig det? Dette er min passion akkurat som noen har bil, fotografi eller fisking som sin. Jeg fler meg veldig heldig som fr lov til jobbe med det jeg elsker drive med, og ikke minst ser jeg opp til folk som er flinke i yrket sitt, skulle det vre makeup, hudpleie eller kosmetiske inngrep. 

HER ER HVOR JEG BEGYNNER SVETTE

Du skal representere deg selv, men ikke om du liker overfladiske ting. 

Ett av de store pressene er presset man kan f av menneskene du ser opp til. Et annet er presset du fr om skulle mene den riktige tingen. 

Her er et lite utklipp fra Ulrikke Falchs innlegg som jeg leste p NRK.no;

"Industrien tjener penger p ungdom sin overbevisning om at de kan forbedre seg. En fuktighetskrem mot rynker, strmpebukse som holder magen inne, leppestift som pumper opp leppene. Vrt drlige selvbilde er en milliardindustri. Skjnnhetstyranni bestr av redusere mennesker til objekt som skal forbedres.

Flere som er nominert i Vixen Influencer Awards fremmer et usunt utseendefokus, et ekstremt forbruk og halvt gjennomtenkte budskap om psykisk helse og plastisk kirurgi. Det er ikke beundringsverdig.

Jeg skal fortsette fremme mine meninger og budskap, jeg vil kommunisere noe som gjr en forskjell, og jeg tror jeg skal klare det uten tannbleking, haircarepills og sminkeprodukter. Jeg trekker meg fra finale-nominasjonen til Vixen Influencer Awards. Jeg trenger ikke en pris for vite at det jeg gjr er viktig."

Etter jeg leste innlegget var jeg helt mlls. Det gikk en serie av sjokkede og sinte flelser igjennom meg, etterfulgt av en grundig identitetssjekk - p meg selv. 

Jeg var fornrmet p vegne av alle beautybloggere og alle som generelt jobber i kosmetikkbransjen, men hvilken rett hadde jeg til vre det? Det hun sier har flere sannheter, og samtidig er jo dette en industri som jeg selv elsker s hyt. Jeg er jo en forbruker selv om jeg har satt meg i blogger- og influencerstolen, og jeg er 100% klar over all reklamen og pvirkningen som blir trykket ned i halsen min. Jeg sluker det med glede, for dette er ting jeg digger. Det gjr meg lykkelig hre om strmpebukser som kan holde inn magen og leppestift som plumper opp leppene. For meg er dette innovasjon og kule oppfinnelser, akkurat som en ny Tesla p markedet for en bilentusiast. Og bloggen min lagde jeg for likesinnede som liker hre om det siste innen produkter, teknikker og nyheter innen skjnnhetsbransjen. Men samtidig som jeg fremmer skjnnhetsprodukter s bruker jeg ofte hashtaggen #letsbehonest, for vise at livet ikke ser ut som et nye tilrettelagt instagrambilde. Da poster jeg bilder av ansiktet mitt fra 5 min etter jeg har sttt opp ved siden av mitt senere polerte, sminkede ansikt. Det er viktig for meg vise en ekte jente samtidig som jeg deler gleden over sminke. 

S hvor skal jeg stille meg? Jeg viser jo nye produkter hver uke og er ikke en fremmed for kosmetiske inngrep. Syntes skaren til Falch at jeg fremmer et usunt utseendefokus og et ekstremt forbruk? Dette er jo absolutt ikke tanken bak min blogg eller jobb, og det er ikke snn jeg selv vinkler pvirkningen jeg fr av de jeg ser opp til. Men det betyr ikke at ingen andre gjr det, s derfor str jeg n i midten av orkanen og lurer p hva f jeg skal gjre. 

Makeup er jobben min. Jeg blir sponset og betalt for snakke om og bruke makeupen til forskjellige merker. Har jeg da en umoralsk jobb? Jeg legger produkter i forskjellige looker p forskjellige mennesker for vise hvor flotte man blir. Det betyr ikke at jeg ikke synes et naturlig ansikt er flott. 

Er det lov hylle en uperfekt kropp men ogs hylle en perfekt en? Kan jeg digge innleggene av mrratrynet til Ulrikke Falck og gi en like til poseringstrynet til Kylie Jenner? Gjr det meg til en hykler? 

Jeg skjnner ikke hvorfor folk skal ha det til vre s enten eller. 

PERSONLIG

Personlig tror jeg at prve stoppe influencere fra samarbeide med skjnnhetsindustrien fordi det kan gi et skjnnhetspress til unge jenter og gutter er sy puter under armene p ungdommen. Isteden for fjerne pvirkningen fra ynene deres burde vi bygge opp et samfunn der unge mennesker klarer st for sine egne valg. se p kjendiser som opererer seg i hytt og pine skal ikke vre en likning til at du fr lyst til gjre det samme. Du kan se det, gjre opp din egen mening om det, og s gr livet sin gang. For mange r siden var det tatoveringer som var de riktige menneskenes skrekk og gru. I dag tenker man ikke to ganger over se oldemors fdselsdato p underarmen til tanten din. Selv om tatoveringer har blitt en helt vanlig ting, s er det fortsatt en sak om smak. Og jeg hyller at vi har kommet dit hvor folk kan f velge selv hva de vil tatovere p sin egen kropp. 

ALT BR IKKE VRE VIKTIG

Jeg kan skjnne at det reklamere for en ny foundation ikke er s beundringsverdig, men det er yrket mitt og jeg vil kjenne stolthet over det jeg driver med, ikke skam (pun intended). Jeg er helt enig i at viktige saker burde blitt fremmet mer i media enn 11 tips om perfekt basemakeup. Derfor tror jeg det er viktig ha forbilder og influencere som Ulrikke som bruker sin plattform for fremme viktige saker. Det jeg syntes er pussig er denne slaktingen av Vixen Influencer Awards, nr dette er et mediapakket event som har valgt fremme nemlig Ulrikke som influencer. En ting er at hun ikke trenger bekreftelse for vite at det hun gjr er riktig, men det at en som henne er nominert til en pris for verdiene sine sender ut bekreftelse til alle som deler disse verdiene, pluss at det gir en stor pvirkning til alle de andre som flger med. Her ble det servert en megastor plattform for hennes ytringer, s velger hun ydmyke hele eventet og de andre nominerte som fronter en helt annen kategori enn henne. Dette skaper bare en strre splittelse i samfunnet, hvor shaming av andre gjres mer lovlig. Internett-trollene som fores av grunner til kunne hate p andre har en fest, og vi som syntes det er gy med sminke og skjnnhet blir stemplet enda hardere som inkompetente barbiedukker. S, Ulrikke, her f du et pent ordtak, sendt rett fra stfoldkjeften min; Takk skal du faen meg ha. 

For lese hele innlegget til Ulrikke Falch, se her: 

Kilde: https://www.nrk.no/ytring/bloggpris_-nei-takk_-1.13891836

Les flere innlegg p RMABeautys blogg her. 

Jeg hrer ikke til noen plass lenger, hverken hos pappa eller mamma

Teen daughter struggles as parents fight behind her
Foto: iStock

Den unge kvinnen som har skrevet innlegget nsker vre anonym av hensyn til familien.

Allerede p ungdomsskolen begynte jeg se at det var behov for at de fikk tid fra hverandre. Jeg husker jeg ba mamma om skille seg, for jeg s hvor ulykkelig hun var og hvor destruktive de var for hverandre. Pappa ville bare vre hjemme og drikke til han sovnet, mens mamma prvde holde seg opptatt og s ikke gleden i alkohol, antageligvis mye p grunn av forholdet pappa hadde til det. Mamma har i ettertid sagt at hun holdt sammen med pappa s lenge fordi hun ikke ville utsette oss barna for en stygg skilsmisse da vi var spass unge. P en mte er jeg takknemlig for det, men samtidig s fr man en helt annen innsikt i forholdene nr man er spass voksne som vi var. Jeg skulle gjerne nske at mamma ikke hadde kastet bort s mange r kun for prve skjerme oss barna, da det ikke var noe hyggelig leve med dem de siste rene fr skilsmissen heller.

Det er lett tenke at livet etter en skilsmisse er lettere enn vre midt oppi det hele. Det er feil, etter min mening. Jeg kommer fra en familie der mine foreldre skilte seg etter flere undvendige r med prve holde sammen. Det var et pes mest for moren min, da faren min ikke s andre enn seg selv og ikke s noen problemer med familiedynamikken. Han sliter den dag i dag med alkohol, som jeg vil pst at er roten til mange av mine foreldres problemer. Men det er en historie for en annen anledning.

Poenget mitt i denne teksten er at i skilsmissekaoset var det mange flelser og mye som ble snakket om, i motsetning til etterp, hvor det er en allmenn oppfatning at det gr bra, at man er ute av det kjipe og inne i nye, hyggeligere situasjoner. MEN, det som ikke ble tatt opp i kaoset, har blitt kostet vekk under et teppe, en haug som bare vokser for hver dag som gr. Man fr aldri sagt alt man har p hjertet, mest i frykt for gjre situasjonen verre. Jeg er alts livredd for skape konflikter, nr jeg og min familie har vrt gjennom spass mange ubehagelige situasjoner.

I ettertid har jeg gtt flere ting i mte. Det frste jeg la merke til var pappas omfavnelse av rollen som offeret. Han ante visstnok ikke hva som skjedde, hvor denne skilsmissen kom fra og mente han hadde blitt urettferdig behandlet. Med alkohol som hjelper fikk han spredt dette budskapet til ganske mange mennesker, som gjr at jeg mistenker at mange sitter igjen med feil versjon av det hele, eller rettere sagt kun med hans versjon, da mamma og vi ssken ikke ville snakke om dette med hvem som helst. Hans rolle som offer frte ogs til at han til enhver tid pstr at han har s drlig rd, til tross for regelmessige innkjp av nye klr, sydenreiser og man m ikke glemme alkoholen (dette er bare noen f eksempler). Jeg kan ikke snakke p vegne av mine ssken, men jeg fler at hver gang vi mtes, er det strre fokus p konomiske kostnader enn skape minner sammen. fle at du er en byrde er ikke noe koselig, men det konstante maset om hvor synd det er p ham hele tiden, gjr at jeg vil sprekke og skrike ut hvordan han selv har srget for havne i denne situasjonen. Jeg sitter igjen med et ubehag og vil egentlig ikke ha mer med ham gjre.

En annen ting man m gjennom som skilsmissebarn er muligheten for at foreldrene dine finner seg nye partnere. Mamma fant en kar. Jeg s hvor lykkelig han gjorde henne. Jeg har hrt at det er vanlig ikke like nye foreldre, men det tror jeg kan vre en understatement i mange situasjoner. For min del var det ok, da jeg ikke bor hjemme og jeg likte tanken p at hun ikke mtte sitte i huset alene med tankene sine. Det var lettvint til begynne med, han kom innom av og til og hilste nr vi var hjemme p besk, det var rett og slett god tone. Det som gjorde alt veldig ekte, og vanskelig, var nr de hastet seg inn i et huskjp som jeg ikke fikk vite noe om fr kjpet var gjennomfrt og de begynte flytte noen mneder senere. Man kan vre s optimistisk man bare vil, men det er rett og slett vanskelig. mtte forholde seg til en ny person (i et nytt hus) permanent, som man kun har mtt litt nr man har vrt hjemme p besk, det byr p utfordringer. Han er vant til en viss prosedyre og standard mens jeg er vant til en helt annen. Det som kanskje er den strste utfordringen er at mamma er s hodestups forelsket og setter ham over alt. Dette er kanskje egoistisk si, men jeg liker det ikke, da jeg har vrt vant til vre frsteprioritet. Det er helt klart en tilvenningsprosess, og igjen vil jeg ikke skape konflikter nr jeg ser at mamma er s fornyd. Jeg kjenner allikevel at nr han blir mer og mer komfortabel med si ifra og gi tilsnakk, fr jeg en traumatisk flashback til tiden fr skilsmissen, og jeg fler meg ikke hjemme i det nye huset de har kjpt. Det er kanskje ogs verdt nevne at jeg har sett en tydelig endring i mammas verdier, holdninger og personlighet. Det er klart man endrer seg litt etter hvem man er sammen med, men noen verdier trodde jeg hun skulle holde fast p. Nr jeg ikke helt kjenner igjen moren min, har jeg lett for klandre den personen som har pvirket dette mest.

Uansett, jeg sitter igjen og fler at jeg ikke hrer til noen plass lenger, hverken hos pappa eller hos mamma.

For f noe lring ut av denne teksten vil jeg frst og fremst oppfordre alle til prve forst at det er sykt mye som foregr bak kulissene, s selv om du som uteforstende ser en harmonisk situasjon, s er ikke det alltid tilfelle. Da kan det vre greit holde tilbake sprsml du har lyst til stille i offentlige settinger og heller vente med det til dere er alene, for unng kleine situasjoner.

Til alle som er skilsmissebarn vil jeg gjerne si at dere m bruke venner for alt det er verdt. Dersom jeg ikke hadde ftt luftet meg til mine venner, hadde jeg nok gtt nedenom og hjem. Venner er en egen type familie man velger selv, og den familien hadde jeg aldri klart meg uten. Bare det vite at du kan ringe dem nr som helst, f trst nr du vil og alltid den reaksjonen du nsker nr du forteller noe. Den forstelsen og omsorgen er uvurderlig. Ssken er ogs deilig snakke med selvflgelig, for de vet akkurat hvordan du har det. Hadde jeg vrt enebarn og mtte hndtere alt dette alene, hadde jeg blitt gal. Det er ingen som forstr deg s godt som noen som gr gjennom akkurat det samme. For de som er foreldre som har skilt seg, prv forst at det er mye usagt. Barna dine er mye smartere enn dere tror, vi fr med oss det meste, og jeg anbefaler dere vre litt mer observante.

Dette er selvsagt ikke tilfelle i alle situasjoner. Dette er min opplevelse, men jeg tviler p at jeg er alene om en slik situasjon og slike flelser.

Fra rosa til rd

AV: Kristian Eilertsen, 1. nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU)

Blogginnlegget ble opprinnelig publisert p kristianeilertsen.blogg.no

Sist ut i rekken av valgkampstunt, er min hjembys ubestridte bloggdronning, Sofie Elises video, som ble spredt i sosiale medier sndags ettermiddag og kveld.​ Min klassevenninne p videregende skole, har sttt bak og medvirket i en video som oppfordrer folk til ikke stemme p Fremskrittspartiet. Det er flere ting enn musikken som fr meg til stusse. Mange av pstandene er direkte lgn, og er rett og slett vanskelig svelge.

Skjermdump (Sophie&Joakim)

I motsetning til Norges strste blogger, vil jeg bruke tiden p snakke mitt eget parti opp, heller enn snakke ned partiet som Sofie Elise tydeligvis skal stemme p: Arbeiderpartiet. Mye kan tyde p at hun har funnet tilbake til sitt gamle parti, etter ha vrt innom bde Hyre i 2013, og Miljpartiet De Grnne i 2015. Veien fra rosa til rd synes kort.

Jeg har ikke til hensikt kritisere videoen hennes, musikksmaken eller hennes valg av parti, men omgangen med fakta gir meg en noe drlig smak i munnen. P kort tid slenges det ut s mange pstander, at det er et under at det ikke gr tett i halsen. Jeg flte derfor et behov for tilbakevise et par av disse.

I et av punktene til Sofie Elise, hevder hun at Fremskrittspartiet har kuttet i bistanden for hjelpe U-land. Jeg skulle nske det var s vel, men dessverre har ikke FrP ftt gjennomslag for kutte i bistanden, som har gtt til korrupte statsledere og diktatorer. Disse milliardene av skattebetalernes penger, skulle jeg heller sett kom det norske folk til gode, blant annet til styrke forsvaret, bygge trygge veier og gi barna vre skikkelige skolebygg.

Videre pstr Sofie Elise at Fremskrittspartiet tar inn ikke mer enn 36 milliarder i bompenger fra folk. Jeg lurer p hvordan hun har klart hoste opp dette tallet, men korrekt er det i alle fall ikke. I Nasjonal transportplan, som ble vedtatt fr sommeren, skal det ikke kreves inn mer enn 10,9 milliarder i bompenger i ret. Som politiker i Fremskrittspartiet, er jeg selvflgelig ikke fornyd med at veiene i Norge fremdeles skal bygges med bompenger. Hadde det vrt opp til Fremskrittspartiet, hadde det ikke blitt krevet inn en eneste krone i bompenger. Dessverre str Fremskrittspartiet alene i denne kampen.

Kanskje den mest sentrale karakteren i videoen, er Sofie Elise som spiller innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug ? en av Norges tffeste politikere. Mens Sofie Elise sleiker p et kors, kommer det ogs nok en usann pstand om at Fremskrittspartiet ikke vil bre flyktningbarn inn til Norge p gullstol. Det er tydeligvis lett vre innvandringsliberaler nr man tjener godt, og overhodet ikke kjenner innvandringens konsekvenser p kroppen. Sofie Elise er selv en som jobber hardt, og alt hun har oppndd er et resultat av dette. Det er nettopp dette Listhaug snakket om, da hun sa at ingen kan forvente bli bret p gullstol i Norge. For bli skikkelig integrert, er det helt ndvendig med betydelig egeninnsats. Langt mellom liv og lre for Sofie Elise, med andre ord.

Jeg kjenner Sofie Elise som ei reflektert jente. Hun har ogs en god evne til argumentere for sine synspunkter. Jeg husker flere av gangene vi diskuterte politikk p ungdomsskolen eller p videregende skole. Vi hadde til og med faget Politikk og menneskerettigheter sammen. Jeg har rett og slett stor respekt for Sofie Elise. Derfor er det skuffende at hun har en s lemfeldig omgang med fakta, selv om videoen penbart er ment som et humoristisk innslag i valgkampen.

Stemmeretten er en av de viktigste rettighetene vi har i et fritt samfunn. Mange av hennes fans skal kanskje stemme for frste gang, og er muligens usikker p hva man skal stemme. Jeg skal ikke bruke tid p si hvem dere ikke skal stemme p, eller forske skremme dere bort fra det partiet dere har valgt ut. Jeg kommer i tiden fremover til fortelle deg hvorfor jeg syns det hadde vrt kult om du stemmer Fremskrittspartiet 11. september. Likevel er jeg sikker p at Sofie Elise har mer suksess med sin kamp mot Freia Pskeegg, enn mot Norges tredje strste parti, Fremskrittspartiet.

 

Fest, kjrlighet og s mye mer

AV: Marthe vrum, leder i Skeiv Ungdom


Fredag 23.juni begynner Oslo Pride. En dry uke med debatter, kunst, show, fest, og sist men ikke minst- selveste Pride Paraden den 1.juli. Vi i Skeiv Ungdom vet at det finnes dem som ikke forstr seg p Pride, som synes det blir for mye homofokus eller som tenker at vi har kommet s langt at det ikke lenger er behov for danse rundt i Oslos gater med regnbueflagg og boa. Jeg tror at verden hadde vrt et finere sted generelt hvis vi alle hadde danset mer rundt i gatene med regnbueflagg og boa, bare snn at det er sagt. Men Pride handler om s mye mer enn det som synes p overflaten.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Pride handler om flelser, om rettigheter og om muligheten til leve gode liv som seg selv. Pride handler om hylle de som har sttt p barrikadene for at vi har kommet dit vi er i dag, om ikke ta egen frihet for gitt, og om kjempe for de av oss som fortsatt ikke blir mtt p en god mte i samfunnet. Pride handler om meg, og uavhengig av om du er skeiv eller ikke, s tror jeg at Pride ogs kan handle om deg. For Pride handler om hvilket samfunn vi vil leve i, og om hvordan vi sammen kan skape et samfunn som kan romme mangfoldet blant oss mennesker. 

Jeg deltok p min frste Pride som 18-ring. Fra Pride det ret sitter jeg spesielt igjen med to minner. Den ene minnet er fra da jeg kom til Pride Park, og la merke til regnbueflaggene som vaiet i vinden foran rdhuset. Jeg hadde sett regnbueflagg mange ganger fr, og selv om det s lenge jeg kan huske har vekket en god flelse i meg, s ble mtet med regnbueflaggene ved rdhuset ekstra sterkt. For meg ble regnbueflaggene i  kommunens flaggstenger hjembyen min sin mte si hei til meg p. Byen min sa hei til hele meg, og ville flagge for min frihet til vre meg selv. Det gav en skikkelig god flelse, og en stolthet som jeg frem til da ikke hadde kjent s mye p.

Den andre minnet er av en mer ubehagelig karakter. Bakerst i paraden gikk det en demonstrant med et stort skilt hvor det stod God hates fags Demonstranten hadde ogs med seg en megafon som han brukte til formidle sitt lite hyggelige budskap. Et budskap om at jeg og andre skeive som elsker etter eget hjerte og ikke samfunnets normer er feilvare, har misforsttt eller er drlige mennesker. Det gikk tusenvis av andre mennesker i paraden den dagen, likevel er det han jeg husker best. Det har gtt flere r siden mitt frste mte med Pride. Likevel tror jeg at dette mtet med Pride kan illustrere noe av hvorfor Pride er s utrolig viktig.

Pride bidrar til de av oss som bryter med normer for kjnn og seksualitet kan f oppleve bli sett og synliggjort. Ved ta plass i bybildet, danse i gatene, diskutere i debattene og lage show og fest, er vi med p si at vi finnes og at livene vre er likeverdige andre menneskers liv. Pride er fest, glede, kjrlighet og stolthet! Men Pride er ogs kamp. Pride er kampen mot hat og uvitenhet, og kampen for et samfunn som ivaretar mangfoldet blant oss.

For Skeiv Ungdom er Pride er motstand mot de stemmene som mener at homolobbyen m knuses, og en viktig synliggjring av at selv om vi har kommet langt - s har vi fortsatt mye kjempe for. Fortsatt er homo et av de mest brukte skjellsordene i norske skolegrder og fortsatt finnes det mennesker som ikke kan vre pne om hvem de er i frykt for bli mtt p en drlig mte. Fortsatt finnes det stemmer som roper hyt om at transkvinner ikke er kvinner, og fortsatt er det snn at de av oss som hverken identifiserer oss som mann eller kvinne ikke fr anerkjent vre kjnn av staten. Skeiv Ungdom jobber for mangfold og mot diskriminering hele ret, og det varmer vre hjerter se folk under Pride sttte opp om vre verdier.

Pride er en hyllest til de som kom fr oss, en feiring av hvor langt vi har kommet og en kamp for en enda bedre fremtid. S bli med p festen, bli med i kampen, og delta p Pride!

Les mer: Oslo Pride Parade med Skeiv Ungdom

Mange har hengt seg opp i bruken av ordet plastikkdame, og jeg kan forst det



Leserinnlegget stiller frst og fremst sprsml ved Vinterfestukas booking av Sophie Elise til Svarta Bjrn-konferansen. Dette er et sprsml som ble stilt av lesere allerede da det ble kjent at hun var en av foredragsholderne i januar, og er del av en lpende debatt. Vr vurdering var at sprsmlet er betimelig, og fordi mange diskuterer det var det ogs viktig at sprsmlet ble lftet p leserinnleggplass. S brukte forfatteren av innlegget begrepet plastikkdama. Vi lftet frst dette ordet opp i tittelen, og det har jeg forklart at vi tar selvkritikk p i mitt svar til leserne som reagerte p vr Facebook-side. Vi endret tittelen etter ganske kort tid, men beklager at ordet ble lftet i tittelen. S hrer det med til historien at det aktuelle leserinnlegget har utlst et skrev av nye innlegg fra lesere som tar Sophie Elise i forsvar, som vi har publisert p nett og satt p trykk. Som lokalavis er det vre en arena for lokal debatt en sentral oppgave.

Vr hensikt var ikke publisere dette innlegget for henge ut eller mobbe noen. Sophie Elise er en offentlig person som gjorde en offentlig opptreden i Narvik, og p bakgrunn av dette har en av vre lesere skrevet et leserinnlegg med sin mening om hennes deltakelse p Svarta Bjrn-konferansen. Som en kjent person som ogs oppsker offentligheten, var vr vurdering at hun ogs er vant med at det menes noe i offentligheten om det hun gjr. Men vi nsket ikke mobbe noen.

Dette er som sagt et leserinnlegg, ikke noe en journalist har skrevet. Selvsagt skal man ikke mobbe, men det er forskjell p at en av vre lesere mener noe og hva en journalist eller redaktr skriver. Det er ogs forskjell p for eksempel en butikkdriver i Narvik som str p scenen og en kjendisblogger som har 60.000 lesere hver dag og makt til svare for seg.

Vi tok kontakt med Sophie Elise og hun fikk anledning til svare for seg, men via managementet fikk vi beskjed om at hun ikke nsket kommentere saken.

For vrig har jeg skrevet flgende kommentar til leserne vre p Facebook som reagerte:

Saken som debatteres i denne trden er et leserinnlegg skrevet av Jorunn Horrigmoe, som setter sprsmlstegn ved bookingen av Sophie Elise til Svarta Bjrn-konferansen. Jeg har ingen problemer med forsvare at Fremover publiserer et leserinnlegg som stiller sprsml ved programmet i et s stort og viktig arrangement som det Svarta Bjrn-konferansen er. Det er sikkert flere enn Horrigmoe som har gjort seg tanker om dette, og nettopp derfor er det ogs viktig at sprsmlene stilles.

Det jeg har problemer med, er tonen i debatten her p Facebook. Denne diskusjonen sporer tidvis av i forhold til hva det stilles sprsml om i innlegget. Og misforst ikke: Fremover har selv bidratt til at dette har skjedd. Mange har hengt seg opp i bruken av ordet plastikkdame, og jeg kan forst det. Tittelen var et sitat fra innlegget, og jeg ser at Fremover ikke hadde behvd lfte dette som et poeng i tittelen. Her tar vi selvkritikk. Nettopp derfor gikk det heller ikke lang tid fra saken var publisert til vi faktisk endret tittelen p innlegget. Den frste tittelen blir av enkelte oppfattet som spisset mobbing og jeg forstr det. Dette har ikke vrt vr hensikt.

S fungerer Facebook dessverre snn at vi ikke kan endre tittelen som vises p saken vr her inne. Av den grunn vurderer vi slette hele denne trden. Ikke fordi vi ikke tler kritikk mot oss selv, men fordi innlegget slik det fremstr n rammer Sophie Elise undvendig hardt. Sophie Elise har bygget opp en offentlig posisjon som innebrer at hun ogs m tle at mange mener mye om henne. Det har hun sttt i lenge fr Svarta Bjrn-konferansen, og Sophie Elise har bde kanalene og evnen til svare godt for seg. Det gjr det selvsagt ikke greit mobbe henne. Om hun hadde noe p Svarta Bjrn gjre eller ikke, tar ikke vi stilling til, men vi tillater selvsagt at vre lesere har meninger om akkurat dette.

Christian S. Andersen, sjefredaktr i Fremover

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen