hits

Man dr ikke av det - man tar vekk livmortappen og lever videre

Jeg fikk grove celleforandringer og mtte foreta en konisering. N er alt som fr igjen. Fordi jeg sjekket meg.

Skrevet av: Anne Victoria Frogner, Innholdsansvarlig i Side2

Det er september. September betyr #sjekkdeg. Inn til gynekologen, ta celleprve og vent p svar.

Selv har jeg sjekket meg siden tidlig i tyverene. Hvert tredje r eller hver gang jeg har vrt ndt til g til gynekologen. I 2017 fant de lette celleforandringer hos meg. Jeg syntes ikke det var noe gy i det hele tatt og brukte en god del tid p gruble over livet til min egen livmor.

Hvordan stod det egentlig til der nede?

I samme slengen testet jeg selvflgelig ogs positivt p HPV. HPV (Humant papillomavirus) er en stor gruppe med virus, hvor omtrent 40 av dem smitter ved seksuell kontakt. HPV er den eneste kjente rsaken til livmorhalskreft, men celleforandringer i livmorhalsen kan ogs oppst ved infeksjoner med sopp og bakterier, skriver Norsk Helseinformatikk.

70 prosent av alle kvinner blir smittet med HPV i lpet av livet. Samtidig er kroppen verdens mest fantastiske maskineri, og den ordner vanligvis opp selv i lpet av et halvt til to r. Men ikke i alle tilfeller. Det er derfor jeg alltid har sjekket meg, for ta grep hvis det er behov for det.

Og det er derfor DU m bestille time hos fastlegen din og sjekke deg. 

Et halvt r etterp l jeg igjen sprikende p bordet til min fantastiske gynekolog, litt bleik om nebbet. Neste stopp: Vevsprve av livmoren for sjekke hvordan det stod til n. Jeg synes faktisk det gjorde vondt. Jeg kunne ha lyet, men det blir for dumt. Barnefdsler er helt garantert mye verre, og det gjr jo folk hele tiden. S at det gjr litt vondt er for pokker ingen unnskyldning for la vre. Selv den digre tampongen du fr dyttet langt oppi der, overlever du fint. Jeg fikk til og med se p biter av min egen livmor p glass. Det s ut som sm hudfargede steiner med blod p. Jeg var fascinert. 

Akkurat den tampongen var innmari interessant. Jeg beskrev flelsen p messenger for noen venninner og spurte hvordan det inni h**vete er mulig at et digert hode skal ut der nede nr den alt for store tampongen var s vond trekke ut? De bare lo av meg, for ingenting kan visst mle seg med en fdsel, snn smertemessig sett (tenkte jeg det ikke). 

Prvesvaret kom, og det viste seg at jeg fortsatt hadde celleforandringer. Grove denne gangen, og jeg fikk beskjed om at jeg mtte konisere. 

Vet du hva det er?

Det er kutte av livmortappen, slik at celleforandringen ikke fr utvikle seg til kreft. Fy faen, jeg ble s jvlig redd. Jeg hylgrt p kjkkenet (fuck naboene) og var sikker p at det var slutten. 

Jeg tenkte alle slags mulige rare tanker, mens jeg snrra og grein og gulpet i meg hvitvin rett fra flaska. 

- Hvem skal f alle tingene mine? Sparepengene mine? Leiligheten? Jeg har jo ikke barn. Burde jeg opprette et testamente? Hvordan gjr jeg det? 

- Mamma og pappa kommer til dne nr de pner klesskapet mitt etter at jeg er fuckings dau og klage over alt for mye klr og solbriller (ikke spr!). 

- Guns N' Roses- lter i begravelsen. Og den Morten Harket-lta som jeg elsker. P vei ut skal det spilles Rocket Queen s det rister i glassmaleriene. Fy faen! 

Snn rent bortsett fra at jeg ikke skal d da. Ikke du heller. Man dr ikke av snne ting som dette. Man tar koniseringen og lever det deilige livet videre!

Likevel er det ubehagelig (jvlig) f en snn beskjed, syntes jeg. Og som den grubleren jeg er, s jeg for meg mye rart der i mrket p kjkkenet. Det meste var dnn drita urealistisk. Heldigvis! 

Et par uker etterp var jeg s heldig at noen hadde avbestilt en time p Ullevl.

- Den kunne jeg f, sa den smrblide og hyggelig damen jeg snakket med.

Snakk om flaks og hipp hurra! La meg bli ferdig med dette en gang for alle. 
 

Female gynecologist working at the hospital examining her patient on a gynecological chair profession job occupation medicine clinical healthcare feminine concept.Foto: Colourbox

Jeg mtte opp, og verdens snilleste sykepleier tok meg med inn. Jeg svettet som en gris (bokstavelig talt), men hun hadde en utrolig kul humor, noe som gjorde at jeg slappet litt av. Jeg sa til legen:

-Det er bare ta ut hele dritten (livmoren). Trenger ikke f barn jeg. F ut hele greia, dersom du mener at det er behov for det. 

Hun smilte lunt.

- Det er ikke ndvendig, alts. Du kan f unger etter dette. S mange du vil. Men det er alltid greit vite hvor pasienten str da.

Sympatisk mte si at jeg overdriver p. Men jeg ble litt lettet ogs. Da skjnte jeg liksom (helt p ordentlig denne gangen), at dette ikke var farlig. S skulle jeg til pers: 

Vekk med klrne, bortsett fra t-skjorta. Hopp opp p benken. Sprik med beina. Bedvelse. Jeg hater spryter, men det gr jo faktisk alltid bra (selv en spryte der nede, langt inni stasen gikk helt fint). Jeg skviste og moste hnden til sykepleieren s hardt at hun klynket: 

-Trener du mye du eller? Hjelpe meg. Godt grep her. 

Jeg fikk litt selvtillit av det (for vre rlig), mens jeg kjente at legen drev p der nede. En merkelig flelse. Og jeg flte litt ubehag. Men plutselig og i lpet av innmari kort tid:

-Ferdig! 
- H? Allerede? Tuller du?
- Niks. Kjp deg noen tjukke nattbind (bleier) og ikke noe bading, sex (ikke noe problem, du) eller trening p to uker (to uker uten trening?? serist??) Du kan g p jobb i morgen da (ikke noe fri heller, nei).

Jeg var litt svimmel, og det fltes litt rart og mt der nede i underetasjen. Men jeg var ogs lettet, takknemlig og glad for at det er mulig fikse det. At vi har et s fantastisk helsevesen med s mange dyktige folk. 

Noen mneder etter kom brevet jeg lengtet etter: 
- Du er helt kvitt celleforandringene, og HPV-testen er negativ.

Fy faen, tenkte jeg. Dette er bare helt rtt.

Jeg er s sinnsykt glad for at jeg sjekket meg.  S derfor: Ikke utsett det. Ikke vent. Vr s snill. Det kan vre deg neste gang. 

 

4 kommentarer

Fantastisk skrevet p en rlig og ufarlig mte om en s viktig sak! #sjekkdeg

Cathrine: Tusen takk:)

Kutte av livmortappen? Heldigvis ikke! Det handler om fjerne en liten bit av livmorhalsen hvor celleforandringene sitter. Dersom de hadde tatt hele hadde det vrt veldig vanskelig f barn etterp da det er livmorhalsen som holder barnet og fostervannet inne i livmoren. Men heldigvis tar de spass lite at de fleste kan bre frem terminfdte barn etterp. Men det er ogs greit vite at man har kt risiko for senabort og for tidlig fdsel, sammenlignet med de som ikke er konisert. Hilsen en som har fdt for tidlig pga svak livmorhals etter konisering.

Tonje: Hei Tonje! Takk for kommentar!:) Da jeg skrev forholdt jeg meg til Norsk Helseinformatikk sine sider om konisering. https://nhi.no/sykdommer/kvinne/diverse/konisering/ - her skriver de: Konisering er et lite inngrep der den nederste delen av livmorhalsen, livmortappen, fjernes. Jeg stusset litt selv, fordi jeg ble ikke forklart det med disse ordene hos legen.

Skriv en ny kommentar